Som styremedlem har du et personlig erstatningsansvar hvis du handler uaktsomt og påfører sameiet eller andre et tap. Ansvaret er ulovfestet, og det er det enkelte styremedlem som hefter – ikke styret som kollektiv. I praksis handler det om å gjøre jobben ryddig: hold dere innenfor vedtektene og loven, fatte vedtak på riktig grunnlag, protokollér det dere gjør – og søk hjelp når dere er i tvil. Da går det stort sett bra.
Hva styret faktisk har ansvar for
Styret skal sørge for forsvarlig forvaltning av sameiet. Det er en bred plikt, og den gjelder enten dere er tre naboer i et lite sameie eller et styre med forretningsfører i ryggen. I praksis betyr det at dere skal følge eierseksjonsloven eller borettslagsloven, vedtektene, og de vedtakene årsmøtet eller generalforsamlingen har fattet.
Det er ikke et krav at dere kan all jus utenat. Det er et krav at dere oppfører dere som fornuftige folk som tar oppgaven på alvor.
Når blir styret personlig ansvarlig?
Hovedregelen er at sameiet selv dekker styrets disposisjoner. Personlig ansvar inntrer først hvis du som styremedlem har handlet uaktsomt og påført noen et økonomisk tap.
Tenk deg at styret undertegner en stor rehabiliteringskontrakt uten å lese den, og prosjektet sprekker med flere millioner. Eller at styret unnlater å reklamere på alvorlige feil mot utbygger før fristen går ut. Da kan enkeltmedlemmer i prinsippet bli holdt personlig ansvarlig for tapet.
Det jeg ser oftest, er ikke at styret har gjort noe ondsinnet. Det er at noen har latt være å handle, eller har handlet på sviktende grunnlag.
Domstolene tar likevel hensyn til at styremedlemmer i boligselskaper ofte er vanlige folk uten juridisk eller økonomisk spesialkompetanse. Terskelen for å bli personlig ansvarlig for en ren "feilvurdering" er derfor høy, så lenge styret har handlet i beste mening og undersøkt saken etter beste evne.
Slik beskytter du deg som styremedlem
- Tegn styreansvarsforsikring. Det er rimelig og dekker mye – og er noe av det enkleste styret kan gjøre for å sove bedre.
- Før ordentlig protokoll fra alle styremøter. Det dere ikke skrev ned, har dere i praksis ikke besluttet.
- Protokoller dissens. Hvis du stemte imot, skal det fremgå – det er din viktigste personlige beskyttelse.
- Ved store kontrakter (rehab, fasade, tak): be om et juridisk blikk før dere signerer. Det koster lite sammenlignet med en kontraktsfelle.
- Reklamer skriftlig og raskt på feil mot utbygger eller leverandører. Frister er strenge.
- Hold dere innenfor mandatet fra årsmøtet. Vil dere gjøre noe stort som ikke er besluttet – legg det fram først.
Vanlige fallgruver
Den vanligste tabben er å tro at "vi har jo forretningsfører". Forretningsføreren håndterer drift og regnskap, men det er styret som har det juridiske ansvaret. Du kan ikke skyve det videre.
Den nest vanligste er å la konflikter ulme. Beboere som ikke betaler felleskostnader, uenighet om hvem som har vedlikeholdsplikten, eller naboklager som ikke håndteres – alt dette blir verre om dere venter.
Når bør du søke hjelp?
Ring eller skriv før dere signerer noe stort, før dere fatter et omstridt vedtak, og så snart en konflikt ser ut til å bli noe mer enn småprat i oppgangen. En kort samtale tidlig er nesten alltid billigere enn å rydde opp etterpå.
Les mer om hvordan jeg jobber med sameier og borettslag.
Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning i din konkrete sak. Ta kontakt for en vurdering av din egen situasjon.
Står du i dette nå? Ta en uforpliktende prat.
Send en kort beskrivelse av saken, så ringer jeg deg tilbake innen 1 virkedag og sier ærlig hva jeg tenker.